Frognerparkens Venner har siden 1971 passet på Frognerparken - til glede for alle brukerne av parken!

Frognerparkens Venner arbeider for at parken skal være attraktiv for flest mulig brukergrupper og foreningen skal være en konstruktiv samarbeidspartner for de aktørene som har oppgaver og interesser i forbindelse med parken og museene. Vi har dialog med bl.a. Bymiljøetaten, gir økonomisk støtte og tar initiativ til nye tiltak i parken. 

Det er viktig at Frognerparken har mange venner - at vi er mange, gjør at vi blir hørt - og på den måten er alle medlemmer verdifulle for parken. Vi oppfordrer derfor alle som er glade i Frognerparken til å tegne medlemsskap i venneforeningen vår.

Er vi mange, får vi til mer!

Hva vi arbeider for

Frognerparkens Venner arbeider for at parken skal være attraktiv for flest mulig brukergrupper. Foreningen skal være en konstruktiv samarbeidspartner for de aktørene som har oppgaver og interesser i forbindelse med parken og museene. (Foreningens formålsparagraf)

Gjennom media søker vi å påvirke opinionen og dermed politikere og beslutningstakere til å ivareta sitt ansvar i parken og overfor Vigelands kunst. Vi har også møter med sentrale politikere og beslutningstakere i kommunen for direkte påvirkning. Vi inviterer jevnlig de ansvarlige, offentlige instanser i parken til parkkonferanser hvor vi drøfter saker av felles interesse og setter fokus på de ulike behov i parken.

I tillegg til å arbeide for å åpne øynene for hos politikere og bidrar foreningen til å skaffe midler til parken gjennom små og store bidrag (sponsing). Frognerparkens Venner bidrar også med egne prosjekter. Plasser oppgraderes, trær plantes og benker utplasseres. Enkeltmedlemmer bidrar ofte direkte i slike prosjekter.
 

Foreningens historie

Motorvei gjennom parken

Venneforeningen ble stiftet i 1971. Den direkte foranledning var Kommunens plan om å legge en 4- felts motorvei gjennom Frognerparken. I dag tror alle at det er en spøk, men det var fattet vedtak om dette i Bystyret. Foreningen fikk først stoppet motorveien etter en hard kamp.

Venneforeningen har brukt mye energi som protestbevegelse. Foreningen ble etter hvert respektert og lyttet til og mange ganger ble kampen kronet med seier.  Flere av kampene var både heftige og strakte seg over flere år.

Nå har foreningen har vokst til 1800 medlemmer og er et av landets største venneforening. Dette et uttrykk for publikums kjærlighet til parken.

Mange kampsaker

Her er noen andre viktige kampsaker:

• I planen for utbygging av Skøyen Vest skulle også Nordjordet bak Livshjulet bebygges med boligblokker. Forslaget droppet.
• Utvidelse av Frogner stadion med et fem etasjers næringsbygg som skulle finansiere idretten. Stadion ville ligne på Ullevål stadion. Frafalt etter mange års kamp.
• Bystyret vedtok at Frognerbadet skulle privatiseres. Arkitektkonkurranse ble holdt og vinner kåret. Etter iherdig arbeid forsto politikerne at folk ikke ville at friluftsbadet skulle gjøres om til en innendørs badeanstalt i glasshus. Planen ble droppet og vi fikk beholde badet.
• I eplehagene på nordsiden av parken startet byggingen av blokker til stor irritasjon for publikum. Her hjalp ikke våre protester.
• Et alders- og sykehjem ble planlagt bygget i sydenden av parken. Her ble heller ikke våre protester tatt hensyn til.
• En stor tennishall på Bulltomten og Nordjordet ble stoppet i siste liten.

Kroner 25 mill fra sponsorer

Foreningen har også engasjert seg sterkt i positive saker. Flere tusen firmaer er blitt kontaktet for sponsing av parken. Gjennom de 40 år har venneforeningen skaffet inn ca kr 25 mill til parken. Det ble penger til skulpturer som manglet: Slekten, Triangelskulpturen, Vigelands skulptur av seg selv og bidragsyternes monument.

Besøksenteret ved hovedporten ble reist og det årlige juletreet ved hovedinngangen ble en tradisjon. Vi fikk også et fabelaktig rosarium i Triangelparken.

Historie fra 1500-tallet

Parken tilhørete egentlig Frogner Hovedgård og gården har en historie mange hundre år tilbake i tiden. Vi kjenner beskrivelser av gården fra 1500 tallet. Gården hadde mange eiere opp gjennom tiden. Mest kjent er Kammerherre Bernt Anker som kjøpte gården i 1790 og utvidet gårdsbygningene og la under gården en samlet innmark på ca 3000 mål, en av de største gårder i Norge på den tiden. 
I 1896 kjøpte Oslo Kommune gården som den gang var på 664 mål. Oslo Bymuseum flyttet inn i 1909. Prisen i 1896 var kr 700 000 som i dagens valuta ville utgjøre noe slikt som noe over kr 40 mill. 


Jubileumsutstilling
I 1914 ble det arrangert 100 års jubileumsutstilling i Frognerparken. Midlertidige bygg ble reist. Over 1,5 mill mennesker besøkte utstillingen.

Etter jubileumsutstillingen stod det strid om Frognerparkens fremtid. Vigeland ble bedt om å komme med et utkast som forelå i 1922. Planen skapte heftig debatt men ble vedtatt i 1924.


Gustav Vigeland
Kommunen hadde tatt i mot et tilbud fra Gustav Vigeland i 1921 om å få alle hans originalmodeller i skulptur og andre arbeider mot å bygge et atelier og fremtidig museum for ham. Atelieret, det nåværende Vigeland-museet, stod ferdig i 1924. Vigeland bodde og arbeidet der til sin død i 1943.

Arbeidet med parken ble straks igangsatt. Det var, som vi i dag kan se, store arbeider som skulle gjennomføres og i hovedtrekk stod parken ferdig i 1947. 

Mens Frogner stadion er over 100 år gammel stod Frognerbadet ferdig i 1954, og etter det har det ikke vært vesentlige endringer i parken.

I dag er det som omfattes av Frognerparken med idrettsanleggene på 460 mål hvorav selve Vigelandsparken dekker 320 mål.


Norges mest besøkte turistattraksjon
Frognerparken er Norges mest besøkte turistattraksjon. Mellom 1,5 og 2 mill mennesker besøker parken hvert år. Da parken er åpen døgnet rundt telles ikke antall besøkende og parken kommer derfor ikke med på de offentlige statistikker for de mest besøkte turistattraksjoner.